25. april kl. 19:00 trommet vi sammen til et teleskopkurs. For en
hundrelapp kunne medlemmene få hjelp til å håndtere
sitt eget teleskop. Men vi annonserte kurset åpent for alle
interesserte. Ikke-medlemmer kunne få delta til samme pris,
hvis de meldte seg inn i foreningen. Forrige år var medlemmene
i mindretall. I år var det kun medlemmer som møtte. 6
deltakere, en kursholder i form av vår leder Trond Hugo
Hermansen og en hjelper.
Vi møtte til uvante omgivelser.
Vi fant oss selv i sentrum av en flokk nakne damer. Noen lot seg
kanskje distrahere til å begynne med, men det varte ikke lenge
før interessen for teleskop og astronomi tok helt overhånd.
Kvinnene fikk også være i fred for teleskop og kikkerter,
selv om det pøsregnet ute denne kvelden, og teleskopenes
normale mål var skjult for oss bak de våte skyene.
De som hadde med teleskopene sine
rigget dem opp. Praten gikk livlig helt fra starten, hjulpet av
medbrakt kaffe. Spørsmålene haglet og iveren var stor.
Trond hadde problemer med å vinne gehør når han
startet på teoridelen av kurset. Den undervurderte
prismekikkerten ble behørig omtalt, virkemåte,
innstilling, behandling og bruk mot himmelen. En kikkert med mulighet
for montering på et fotostativ er en stor fordel. På
frihånd er den ypperlig til å lete etter objekt man ikke
finner med teleskopet. Hermansen trakk fram en penn. Med den ene
enden gned han inn linsene med et pulverlignende stoff. Med den andre
enden børstet han det av igjen. Rengjøring av linsene
tok bare noen sekunder. Greit hjelpemiddel for en prismekikkert, men
den bør kanskje ikke brukes på et teleskop.
Trond sendte rundt en meget spesiell
prismekikkert. Den var utstyrt med knapper, elektronikk og batteri,
men var likevel kompakt og god å holde. En knapp lå
naturlig i forlengelsen av langfingeren. Ved å trykke den ned,
oppførte kikkerten seg omtrent som om den sto på stativ.
Kikkerten kunne fortsatt beveges, men bildet som traff netthinnen var
stabilt. Grener i trærne beveget seg som de skulle i vinden.
Bildet var altså ikke frosset. Et funn av et instrument for
stjernekikkere, hvis du da kan bla opp noen tusenlapper.
En ekvatorialmontering ble
trukket fram. Mange av de frammøtte spisset ørene. Nå
måtte man følge med, for det var dette de fleste var
kommet for å lære. Trond begynte med å vatre opp
stativet. Helningen på teleskopet ble innstilt på 58
breddegrader, og den ene aksen ble vendt mot nord. Han
oppmuntret til å ta i bruk skalaene for asimut og
elevasjon. En stjernefinner eller kart med roterbare skiver
ble demonstrert. Den kunne vise asimut og elevasjon for gjeldende tid
i Sør-Norge til objekt på himmelen. Tilhørerne
forsto at skalaene på monteringen ikke var til pynt.
Hermansen gjorde eierne av
speilteleskop oppmerksom på justeringer som jevnlig
foretas. Et laserinstrument byttet plass med okularet. Når den
ble skrudd på, ble en laserstråle sendt fra
okularposisjonen mot sekundærspeilet. Den ble reflektert mot
primærspeilet. Ved å justere sekundærspeilet, kunne
strålen justeres eksakt mot senter av primærspeilet. Når
dette var gjort ble primærspeilet justert, slik at den
reflekterte strålen fra primærspeilet tilbake mot
sekundærspeilet til slutt traff laserstrålens
utgangspunkt. Nå var teleskopet kollimert, d.v.s.
speilene var orientert slik at lysstrålene gikk parallelt inn
og ut av speilene. Skjeve speil fører til at stjernene blir
avlange i stedet for punktformede. Frakt og støt fører
med tiden til at speilteleskopene mister justeringen. Trond byttet ut
laserkollimatoren med et plastlokk med et lite hull i. Et billigere
alternativ til laseren, særlig hvis man lager det selv av en
sort filmboks.
Fra salen ble det spurt om hvordan man
rengjør primærspeilet. Hermansens råd var å
la være. Speilet blir sjeldent så skittent at det er
påkrevd. Okular derimot må rengjøres regelmessig,
men ikke så ofte som mange tror. Trond anbefalte en
kamelhårbørste, med belg som kan klemmes sammen for å
blåse bort løse partikler. Ofte er dette tilstrekkelig
for å få okularene rene nok.
Det fulgte en del spørsmål
og svar. Men tiden gikk, og den gikk for fort. Mange spørsmål
hang i luften når det var tid for oppbrudd. De nakne kvinnene
hang rundt oss ennå, altså på veggen. Trond som er
en oppegående aktmaler, hadde velvillig ordnet med malernes
lokaler for oss denne kvelden.
Med vennlig hilsen
Bjørn Rasmussen
