Vårt siste møte denne høsten samlet 9 trofaste
medlemmer. Litt synd at det ikke kom flere med tanke på det
svært godt forberedte foredrag om refraktorer av Lewis
Houck.
Møtested
var fysikklaben på HiA, og her hadde Lewis stablet opp sitt
vidunder, TAKAHASHI
FS102 APO. Det var ikke
vanskelig å se at både teleskop og montering (Losmandy)
kostet en hel liten formue. Houck kunne da også stolt fortelle
at hans teleskop inntil nylig overgikk «Tak’ene» blant
de ivrigste amatørastronomene på Østlandet. Vi
andre dødelige med vanlige familiebudsjett, får la det
bli med drømmene og overlate dette kappløpet til andre.
Lewis
åpner med å liste opp fordeler med refraktoren
(også kalt linseteleskop) generelt:
Lysåpningen
har ingen hindringer. Dette gir bedre skarphet som er et
pluss når man kikker på planeter og månekrater
o.l..
Bedre
kontrast gjør det lettere å splitte
dobbeltstjerner, ringene på Saturn og se på solflekker.
Også en fordel ved lysforurensning.
Robust
og lett å transportere.
Ingen
kollimering. Mindre problemer med støv p.g.a. at systemet
er lukket.
Vi
ble ledet gjennom den historiske utviklingen av refraktoren,
som begynte med den galileiske typen med kun 2 linser. En
konveks linse som objektiv, og en konkav linse foran primærfokus.
Den ble brukt så tidlig som 1608. Noen år senere kom den
kepleriske typen, hvor okularlinsen ble flyttet bak
primærfokus, og fikk en konveks form. Stadig større
refraktorer ble bygd, og i samme takt økte problemene med
sfærisk og kromatisk aberasjon, som ga dårlig skarphet.
Sfærisk
aberasjon skyldes at linsene i praksis har kuleform i stedet for
parabolisk form. Kromatisk aberasjon skyldes det uunngåelige
fenomen at lys med forskjellig farge brytes i forskjellige vinkler.
Man kan minske disse uønskede effektene ved å minske
objektivets krumning, men da økes brennvidden og lengden på
teleskopet tilsvarende.
På
midten av 1700-tallet kom de akromatiske refraktorene.
Forskjellige glasstyper bryter lyset i forskjellig grad. Også
spredningen av fargene (dispersjon) varierer. En litt konkav
linse kan kombineres med en konveks, slik at totalen blir en konveks
linse. Ved å velge glassmateriale med omhu, kan man på
denne måten utligne kromatisk aberasjon ved to bølgelengder
(farger). Man plasserte kronglass foran og flintglass
bak. Selv om bare to av bølgelengder bringes i samme fokus,
blir resultatet meget bra.
Lewis
lister opp følgende fordeler med akromaten:
2-4
ganger rimeligere enn tilsvarende apokromatisk teleskop.
Samler
2 av 3 hovedgrupper av bølgelengder i samme fokus,
nemlig røde og gul-grønne som er av størst
betydning for visuelt bruk.
Bra
skarphet og detaljer gjør akromaten egnet til
planetobservasjoner.
ED-linser
(Extra-low Dispersion) gir enda bedre kontrast enn CF-linser
(Chrown/Flint) og enkeltlinse-refraktorer.
ED-linser
av høy kvalitet tåler mye sterkere forstørrelser.
Meget
godt egnet for lyssterke objekter som sol, måne og
planeter.
Men
akromaten har også noen ulemper:
Samler
mindre lys enn en reflektor i samme prisklasse.
Mindre
egnet til deepsky, d.v.s. tåker, galakser og andre
lyssvake objekter.
Fortsatt
kromatisk aberasjon for de blå fargene, noe som teller
for CCD-fotografering.
Lavere
kontrast enn en apokromatisk refraktor.
Dyrere
enn enkeltlinse-refraktor. For en ED-refraktorene må vi
enda et hakk opp i pris.
Et
apokromatisk system består av 3 linser (noen
ganger 2). Den nyinnførte komponenten bringer så godt
som alle fargene i samme fokus. Derfor får vi flere
fordeler om vi velger en apokromat:
Mindre
refraksjon og dispersjon, noe som fører til mer lys
slipper igjennom og gir bedre kontrast.
Vi
får mindre problemer med kromatisk aberasjon.
Lysåpningen
kan lages større i forhold til brennvidden, ofte ønskelig
ved astrofotografering.
Men:
Fluorittlinser
(FL) brukes ofte i apokromaten. Fluoritt er vanlig i naturen,
også som krystaller. Naturlig fluoritt er ikke rent nok, så
FL-linser produseres av kunstig framstilt fluoritt. Prosessen er
kostbar og hever prisen på apokromaten ytterligere. Til tross
for prisen, er fordelene så store at markedet for
amatørastronomer er der:
Dispersjonen
er liten, slik at det er lettere å få alle farger til
å fokuseres i samme punkt.
Den
lave dispersjonen fører også til mer lys slipper
igjennom.
I
motsetning til andre glass-sorter, slipper FL-linsen igjennom lys
som ikke øye kan oppfatte. Dette kan i mange tilfeller
være interessant i.f.m. CCD-fotografering.
Lewis
forteller at tak’en hans har et litt spesielt arrangement av
linsene. Normalt plasseres FL-linsen bak ED-linsen i objektivet.
Fluoritt er skrøpelig og må beskyttes av ED-linsen.
FL-linsen kommer ikke til sin fulle rett, fordi den blir «filtrert»
av ED-linsen. Tak’en har flyttet FL-linsen fram. For å
beskytte den, er den forsynt med en ekstra hard coating. Lewis kan
bekrefte at coatingen holder. Et lite eksperiment med å fjerne
støv med støvsuger, førte til en sjokkartet
opplevelse. Når munnstykket kom for nær linsen, sugde det
seg fast med et smell. Det gikk bra, ingen skade skjedd! Men Lewis’s
råd er likevel: ikke gjør som meg!
Houck
gikk raskt gjennom noen tvekamper hentet fra Internett mellom tak’en
og konkurrerende teleskop i 4-tommers-klassen. De andre modellene er
også bra, men du kan være trygg på et godt kjøp
om du velger denne tak’en.
Til
slutt fikk vi se bilder fra oppdrag Houck hadde fått i.f.m.
Merkur- og Venus-passasjen på Blindern. Slettes ikke dumt å
tjene noen slanter på teleskopet, etter en slik investering!
Vi
sier hjertelig takk til Lewis for et utmerket foredrag!
Lenker
til foredraget:
Sannsynligvis
vil vi gjøre en cd tilgjengelig for medlemmene som går
på temaet optikk, hvor Lewis bidrar med lysbildepresentasjonen
fra dette foredraget. Dette kommer vi tilbake til på nyåret.
Trond
Hugo Hermansen innledet til ekstraordinær generalforsamling.
Noe forsinket i følge vedtektene. Det ble enstemmig vedtatt av
de frammøtte å avholde ekstraordinær
generalforsamling. Det ble også enstemmig vedtatt å gjøre
den om til ordinær generalforsamling.
Et
ikke revidert regnskap ble gjennomgått og enstemmig
godkjent.
Tarald
Peersen ønsket å trekke seg som formann. Trond Hugo
Hermansen ble valgt til ny formann, gratulerer! Trygve
Lindersen skifter verv fra styremedlem til nestformann. Tommy Bøvang
blir sittende som kasserer, Kai Grønvik som styremedlem og
Bjørn Rasmussen som sekretær. Vi ønsker to nye
styremedlemmer velkommen: Lewis Houck og Per Jerstad.
Alle verv ble enstemmig vedtatt av forsamlingen.
Trond
Hugo minnet om at kontingenten må opp for å få
rå til ta inn eksterne foredragsholdere. Det ble likevel kjapt
og enstemmig vedtatt å holde kontingenten på samme nivå
som før, kr 260 med AstroRapport og kr 80 uten.
«Månedens
stjerne himmel» ble presentert av Trygve Lindersen:
Pleiadene,
månen og mars på linje, 7-8 grader imellom.
Uranus
står svært gunstig nå, kl 19-20 med ca. 22 grader
elevasjon? Flaten utgjør ca. 4 buesekund og kan sees med et
stort teleskop.
Orion
begynner å komme opp på himmelen. Asteroiden Vesta
er synlig i Gemini.
Leonidemaksimum
morgenen den 17. november.
Andromedagalaksen
sees nesten rett opp, ideelt for fotografering.
Se
lenkene:
Hermansen
skyter inn at den internasjonale romstasjonen ISS kan
observeres. Et annet spennende objekt er Formalhaut, den
sterkeste stjernen som kan sees så langt sør hos oss.
Etterpå
tok Trygve Lindersen oss med på Stjernetreff 2005 på
Brufoss arrangert av DSE, med bilder han hadde tatt. Både
Trygve og Trond Hugo kan anbefale arrangementet på det
varmeste. Blir vi en større flokk neste år?
Trond
Hugo hadde tatt mange flotte bilder av solformørkelsen 3.
oktober som vi fikk se. Vi fikk også se bilder fra
Svalbard. Han hadde vært så heldig å få en
omvisning på anlegget knyttet til romaktivitetene. Bl.a. fikk
vi se ham og kona stående oppe i en kjempeparabol. Deretter tok
han oss med til Italia og det Skjeve tårn i Pisa, hvor Galilei
hadde foretatt eksperimentet med tyngdekraften. Mens han var der, ble
to baller av forskjellig størrelse sluppet, og han fikk
gjenopplevd den historiske hendelsen.
Kvalitet
veier, det fikk vi erfare i det vi forlot lokalene. Houcks teleskop
ble båret ut i sine bestandeler av et kobbel villige sjeler
(undertegnede slet seg ut med motvekten). Så må vi vente
helt til neste år til neste møte. Program for våren
sendes ut om noen dager.
Med vennlig hilsen
Bjørn Rasmussen
